Steinmurer og den tørre elvebunnen ved den forlatte landsbyen Samaria, under fjellsider dekket av furuskog

Omalos-sletta og Gingilos: Xyloskalo, toppen av Samariakløften og turene ovenfor

Publisert 15. november 2026 · Uavhengig guide

Omalos-sletta er det høye, flate bekkenet i De hvite fjellene der Samariakløften begynner. I den sørlige kanten ligger Xyloskalo, den øvre inngangen til kløften, og fra den samme parkeringsplassen starter stiene til Gingilos, en av de mest populære fjellturene på det vestlige Kreta, og til fjellhytta Kallergi. De fleste besøkende ser bare Omalos fra et bussvindu i daggry på vei inn i kløften, men sletta er verdt et besøk i seg selv: for en natt før turen, for en topptur med utsikt over begge de kretiske havene, eller som et kjølig avbrekk fra kysten når kløften er stengt. Denne guiden tar for seg sletta, Xyloskalo, turen til Gingilos, hytta, hvordan du kommer deg dit og når du bør dra.

Omalos i korte trekk

  • Høyde. Regionens prosjekt for UNESCO-stedene oppgir Omalos-sletta til 1000 m over havet, omgitt av De hvite fjellene, med Xyloskalo på 1250 m. Andre kilder sier noe annet: West-crete.com beskriver Omalos som den største og mest berømte høysletta på det vestlige Kreta, omtrent rund og flat på rundt 1100 m, og Wikipedia oppgir høyden på landsbyen Omalos til 1 041 m.
  • Størrelse. Sletta dekker 15 km².
  • Avstand. Landsbyen Omalos ligger i det nordøstlige hjørnet av sletta, 38 km sør for Chania, og landsbyen ligger rundt 5 km fra inngangen til kløften ved Xyloskalo.
  • Folk. Omalos hadde 22 fastboende ved folketellingen i 2021.
  • Fjell. Den høyeste toppen i De hvite fjellene er Pachnes, 2 453 m, og det finnes over 30 topper over 2 000 m. Fjellkjeden har rundt 50 kløfter, og Samaria er den mest berømte.

Sletta

Omalos er et fjellbekken med flat bunn og en ring av topper rundt. Husdyrhold er hovednæringen; de runde gjeterbuene av stein, mitata, lager utmerkede meieriprodukter. Det kjølige klimaet passer for poteter, epler og korn, og graviera-ost lages i mitata.

Landskapet skifter med årstidene. Om vinteren er sletta ofte helt dekket av snø; om våren har den utallige blomster og sesongbaserte myrer. Om sommeren, når kløften er åpen, er bunnen av sletta tørr, og toppene rundt er nakne og grå av kalkstein.

Den avsides beliggenheten har formet historien. På grunn av den avsides, beskyttede beliggenheten var sletta et tilfluktssted for kretiske frihetskjempere under den osmanske okkupasjonen. Nær den nordlige inngangen til sletta står «borgen» til Hadzimihalis Giannaris, en opprørsleder fra 1800-tallet, ved siden av kapellet Agios Pandeleimon.

I dag bor noen få familier på sletta hele året for å drive noen få hoteller og tavernaer, og Omalos har blitt et populært helgemål om vinteren for folk fra kysten, for turer i snøen og lange måltider. En gammel muldyrsti av stein forbinder Omalos med Agia Eirini i vest, veien til Agia Eirini-kløften.

Xyloskalo: toppen av kløften

I den sørlige enden av sletta stiger veien til rundt 1230 m ved Xyloskalo, på kanten der terrenget faller ned i kløften. Parken oppgir høyden på inngangen til 1 227 m: den naturlige retningen er nedover, fra Xyloskalo på 1 227 m til havnivå ved Agia Roumeli. De små forskjellene mellom kildene kommer av hvor hver av dem har målt.

Navnet forteller stedets historie. Xyloskalo, «tretrappen», har navn etter en gammel trapp av sypresstammer; stien, bygd av Manousos Koundouros sent på 1800-tallet, er 2–2,5 m bred.

Dette finner du ved Xyloskalo:

  • Parkinngangen og skogvokterposten. Det finnes skogvokterposter ved Xyloskalo og i Agia Roumeli. Ta vare på billetten, den sjekkes ved utgangen, slik at oppsynet vet at alle som gikk inn, har kommet seg ut.
  • Informasjonssenteret. Kløften starter ved Xyloskalo, i en høyde av 1250 m, der også stiene til toppene rundt, som Gingilos, starter, og der parkens informasjonssenter står. Informasjonssenteret i Omalos, med en utstilling om verneområdet, har gratis inngang.
  • En kafé og parkering. En rutebeskrivelse på SummitPost påpeker at stien til Gingilos starter like ovenfor parkinngangen, så du trenger ingen billett til kløften, og at parkeringen der er gratis.
  • Gratis hjelmer. Gratis hjelmer deles ut ved begge innganger; det er frivillig å bruke dem, men sterkt anbefalt.

For selve turen ned gjennom kløften, se turguiden vår.

Slik kommer du deg til Omalos

Med buss. KTEL-bussene går fra Chania til Xyloskalo hver dag kl. 05.00, 07.45 og 08.45, og rutebussen fra Chania til Omalos bruker rundt 60 minutter. Rutebussene går fra Chania til Omalos hver morgen, men bare når kløften er åpen, så utenom sesongen trenger du bil eller drosje. Det går også en buss fra Sougia til Xyloskalo hver dag kl. 07.00.

Med bil. Med bil ligger Xyloskalo rundt 1–1,5 timer fra Chania, og bilen kan ikke hentes ved utgangen. Veien går gjennom Lakki: Lakki, med noen få kafeer og små tavernaer, er den siste landsbyen på veien til Omalos. På klare dager gir veien opp utsikt over nordkysten fra Akrotiri og Chania til halvøyene Rodopou og Gramvoussa; stopp bare på et trygt sted. Hovedveiene inn i De hvite fjellene går fra nord til Omalos, med andre innfartsveier fra Sougia og Paleochora i vest. Guiden om å reise med bil forklarer parkeringen og hvordan du kommer deg tilbake til bilen etter kløften.

På en organisert tur. Organiserte turer til Samaria går med buss opp til Omalos; heldagsturen fra Chania omfatter buss til Omalos i De hvite fjellene og frokost. Se turoversikten vår.

Turen til Gingilos

Gingilos er den store fjelltoppen som reiser seg rett over Xyloskalo, vest for inngangen til kløften. Det er den mest tilgjengelige toppturen på det vestlige Kreta, fordi stien starter rett ved parkeringsplassen.

Spørsmålet om høyden. Du vil se to tall. West-crete.com oppgir toppen av Gingilos til 1980 m, ikke de 2080 m som står på skiltene ved starten. Mange kart og guider bruker 2080 m; det lokale turnettstedet mener skiltene tar feil. Uansett er det en ekte fjelltur.

Gingilos i tall

Start Xyloskalo, rundt 1230 m
Total stigning litt over 800 m
Gangtid rundt 5 til 6 timer, tur-retur
Vann bare kilden Linoseli
Skar 1700 m
Billett ingen: stien starter utenfor parkporten

Fra Xyloskalo på 1230 m er den totale stigningen litt over 800 m, og turen går tilbake samme vei og tar rundt 5 til 6 timer til sammen.

Ruten, trinn for trinn

  • Sikksakkene. Stien starter ved kafeen ovenfor inngangen til kløften og stiger i sikksakk i rundt 30 minutter. Bak deg åpner Omalos-sletta seg.
  • Traversen. Stien flater ut og følger fjellsiden rundt. Underveis passerer stien gamle sypresser, en stor bue og høye fjellspir.
  • Kilden Linoseli. Kilden Linoseli, alltid iskald, er det eneste vannet underveis. Fyll opp her.
  • Til skaret. Over tregrensen stiger stien gjennom stein og ur. Fra kilden når stien et skar på 1700 m på rundt 30 til 45 minutter. Fra skaret åpner utsikten seg mot sør over Libyahavet.
  • Til toppen. Fra skaret til toppen tar det rundt 45 til 60 minutter, på en merket rute der du må bruke hendene noen steder. Mange turgåere snur ved skaret; den siste delen krever mer erfaring.
  • Utsikten. Fra toppen ser du Chania og Egeerhavet i nord, Libyahavet og Gavdos i sør, og Pachnes (2453 m) på den andre siden av kløften. I sør reiser Volakias seg (2116 m), høyere enn selve Gingilos.

Hvor krevende er den?

Stien er godt merket til skaret, men svært steinete, og krever gode tursko. Det er en jevn stigning snarere enn klyving fram til skaret; toppartiet er brattere og krever forsiktighet. Nedstigningen er lang og hard for knærne. På en travel dag går kanskje 50 personer turen, sjelden flere, så det er langt roligere enn i kløften.

Når du bør gå til Gingilos

På tørre stier, som regel snøfrie fra slutten av juni til slutten av november, trengs bare tursko. Om våren kan det ligge snø på den øvre delen av stien, og ruten kan være farlig der den krysser bratte skråninger. Været kan skifte brått, som regel fra vest; sterk vind og tåke over skaret er farlig, så snu. Nødnummeret er 112.

Hva du bør ha med

  • Solide tursko eller støvler med godt grep.
  • Minst én full flaske fra start, fylt på ved Linoseli.
  • Et vindtett lag: skaret og toppen kan være kalde og vindfulle selv når det er varmt på sletta.
  • Solhatt og solkrem; over trærne finnes det ingen skygge.
  • Mat for dagen: det finnes ingenting på fjellet.

Kallergi-hytta

Øst for sletta, på ryggen over kløften, ligger fjellhytta som drives av fjellklubben i Chania. Den greske fjellklubben i Chania oppgir høyden på Kallergi-hytta til 1 680 m, med plass til 50 personer. Regionens side om UNESCO-stedene oppgir hytta til 1650 m, bygd i 1970, med plass til 45 personer.

  • Slik kommer du dit. Du kan kjøre fra Omalos på en grusvei på 5 km, eller gå fra Xyloskalo på 1,5 time, noe som anbefales fra april til oktober.
  • Åpningstider. Hytta er åpen hele året i helgene, og andre dager etter avtale.
  • Utsikten. Fra hytta ser du Samariakløften, Libyahavet og toppene Gingilos, Volakias, Melidaou og Pachnes.
  • Stiene. Den ligger over Omalos på de europeiske E4-stiene, med utsikt over Samariakløften.

Turen til Kallergi er et godt alternativ til Gingilos for en halv dag: mindre stigning, et tydelig mål og utsikt rett ned i kløften.

Andre turer fra sletta

  • De første kilometerne av kløften. Du kan også gå bare noen få kilometer inn fra Xyloskalo, men veien tilbake er slitsom fordi stien er bratt. Etter kl. 13.00 kan besøkende bare gå de første 2 km fra hver av inngangene.
  • Lengre fjellruter. Sletta er utgangspunkt for lengre turer mot Kallergi og for toppene Gingilos og Psilafi. Disse krever fjellerfaring, kart og stabilt vær.
  • Rundt sletta. Den flate bunnen av Omalos er lett å gå på, med gjeterbuer og vid utsikt mot toppene, og passer for en rolig kveldstur hvis du overnatter.

Hvordan sletta og kløften henger sammen

Står du ved Xyloskalo, ser du inn i øvre ende av en lang kløft som går sørover gjennom fjellet til havet. Kløften ble skåret ut av en liten elv mellom De hvite fjellene og fjellet Volakias, og toppen du ser i sør fra Gingilos, er den samme Volakias. De 18 km som noen ganger oppgis, er distansen fra tettstedet Omalos til Agia Roumeli; turen fra selve porten er rundt 16 km.

Parken rundt deg er gammel etter greske forhold. Kløften ble nasjonalpark i 1962, særlig som et tilfluktssted for den sjeldne kri-kri, den kretiske villgeita, og UNESCO har utpekt kløften som biosfærereservat. Samme år ble landsbyen Samaria, inne i kløften, forlatt av de siste innbyggerne; landsbyen og kløften har navn etter den gamle kirken, Ossia Maria. Sletta, med gjeterne og sommerjordene, gir deg et inntrykk av hvordan folk levde i disse fjellene før parken.

En dag på sletta

Har du bil, eller overnatter du, kan Omalos fylle en hel dag uten at du går inn i kløften:

  • Tidlig morgen. Se de første turgåerne starte ned sikksakkene ved Xyloskalo, og begynn deretter på stien til Gingilos mens lufta fortsatt er kjølig.
  • Formiddag. Fyll flaska ved Linoseli og gå opp til skaret for det første synet av Libyahavet.
  • Sen formiddag. Fortsett til toppen hvis du er trygg i fjellet, eller snu ved skaret.
  • Ettermiddag. Lunsj på en taverna på sletta, og besøk deretter det gratis informasjonssenteret for å lære om parkens planter og dyr.
  • Kveld. En kort tur over den flate sletta når lyset forsvinner, og tidlig i seng hvis du skal gå kløften neste dag.

Sikkerhet i fjellet

Fjellene rundt Omalos er høyere og mer utsatte enn kløften, og hjelpen er lenger unna. Noen regler:

  • Fortell noen om planen din, og når du regner med å være tilbake.
  • Snu i tide hvis skyene senker seg eller vinden øker; toppartiet på Gingilos er ikke noe sted å være i tåke.
  • Ikke forlat den merkede ruten for å ta en snarvei, særlig på vei ned.
  • Ha med mer vann enn du tror, fordi Linoseli er den eneste kilden.
  • Lagre nødnummeret: nødnummeret er 112.

Å bo på sletta

Vil du slippe den tidlige morgenbussen, kan du overnatte på et hotell i Omalos kvelden før. Rommene er få og enkle, og om sommeren fylles de av turgåere, så bestill i god tid. Bor du på sletta, kan du stå ved porten når den åpner, foran bussene og turbussene. Guiden vår om hvor du bør bo sammenligner Omalos med Chania og sørkysten.

Når du bør besøke Omalos

  • Mai og juni. Kløften er åpen, sletta er grønn, og det er blomster i liene rundt.
  • Juli og august. Sletta holder seg kjøligere enn kysten, noe som gjør den til et behagelig sted å sove før turen. Gingilos er som regel snøfri.
  • September og oktober. Klare høstdager er ideelle for Gingilos og Kallergi; se opp for de første stormene. Kløften kan stenge i én dag eller mer hvis det er ventet regn eller hetebølge; avgjørelsen tas dagen før.
  • November til april. Kløften er stengt og bussene går ikke, men sletta er et vintermål for lokalbefolkningen, med snø på toppene og noen ganger på selve sletta.

Sjekk værsiden vår for værvarselet ved Xyloskalo, og guiden om beste tid for besøk for sesongen i kløften.

Omalos kombinert med kløften

  • Natt på sletta, kløften neste dag. Den klassiske kombinasjonen: kom om ettermiddagen, gå til Kallergi eller rundt sletta, sov, og gå ned gjennom kløften når den åpner.
  • Gingilos én dag, kløften den neste. Turgåere i god form kan bestige Gingilos den første dagen og gå kløften den andre, fra den samme basen.
  • En dag på sletta når kløften er stengt. Stenger parken kløften på grunn av været, kan Omalos fortsatt gi en fin dag, men ikke gå høyt til fjells i storm eller vind.

Ofte stilte spørsmål

Hvor høyt ligger Omalos-sletta? Kildene oppgir mellom 1000 m og rundt 1100 m for bunnen av sletta, og rundt 1230 m til 1250 m for Xyloskalo i kanten.

Trenger jeg billett til Gingilos? Nei. Stien starter like ovenfor parkinngangen, utenfor kløften.

Hvor lang tid tar Gingilos? Rundt 5 til 6 timer tur-retur, med litt over 800 m stigning.

Finnes det vann på Gingilos? Bare ved kilden Linoseli, et stykke opp. Ha med nok for hele dagen.

Kan jeg overnatte i Omalos? Ja, på noen få familiedrevne hoteller og rom på sletta. Bestill i god tid om sommeren.

Er Kallergi-hytta åpen hver dag? Den er åpen i helgene hele året, og andre dager etter avtale med klubben.

Kan jeg besøke Omalos om vinteren? Ja, med bil, men kløften er stengt, og sletta kan ligge under snø.